ADHD blir gjerne definert som en psykiatrisk lidelse, men Kristin Leer, som selv har ADHD og har barn med ADHD, klarer ikke å se ADHD som en diagnose på en sykdom. Hun var over førti og spesialiserte seg innen psykiatri, da hun endelig fant ut hva det var med henne. Til tross for sin medisinske embetseksamen slet hun med å forstå hvorfor enkle hverdagsoppgaver ble uoverkommelige, hun hadde problemer med å huske avtaler, å betale regninger i tide og følge med på ungenes fritidsaktiviteter. For forfatteren var det en lettelse å vite, og hun er tydelig på at man får et bedre liv med diagnostisert ADHD enn å være udiagnostisert. ADHD kan ha noen forbløffende positive sider, men kan også bety et liv i motbakke, og spennet i funksjonssvikt kan være stort.
Kristin Leer var over førti år da hun innså at hun hadde ADHD. Hun hadde aldri forstått hvorfor enkle oppgaver i hverdagen kunne virke umulige, hvorfor hun slet med å huske avtaler, betale regninger i tide eller følge med på fritidsaktivitetene til barna sine. Hun klarer ikke å se på ADHD som en psykiatrisk lidelse. Da hun ble diagnostisert var det en stor lettelse å kunne finne nye metoder til å leve et bedre liv, og hun har innsett at ADHD også kan ha positive sider. I denne boka kommer hun med nye innfallsvinkler til hvordan man kan forstå ADHD og går gjennom diagnosekriterier, behandlingsformer og mestringsstrategier. Kristin Leer er spesialist innen psykofarmaka og psykiatri og underviser om ADHD. Omtalen er utarbeidet av BS.
